har ikke snakket med mange om dette. syns det er tungt og jævlig å snakke om, men har blitt bedre nå.
det er ikke lenge sia jeg mista tremeningen min, Mona, som også var en av mine beste venner. er alltid tungt å miste noen man er glad i. det føles som om en bit av hjertet mitt bare er revet rett ut og knust. føler meg ganske tom og elendig.. har også fått søvnproblemer den siste uka, og det hjelper ikke akkurat stort.
jeg prøver å oppføre meg så normalt så mulig når jeg er med andre, men av og til flyr tankene mine av sted. får nesten bare lyst til å legge meg ned et sted å dø, eller ihvertfall bare finne et stille sted og tenke.
av alle de jeg har mistet de siste årene, har dette vært det værste. får nesten tårer i øya bare jeg starter å tenke på det. vis det virkelig finns en himmel, så er det vel der hun er nå. så jeg får se på dette som et midlertidlig farvel. skulle bare ønske at jeg slapp det...
mandag 2. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar